Tromsø

Nå er vi innlosjert på lokalsykehuset vårt UNN i Tromsø. Dro fra Rikshospitalet klokka kvart over ni i formiddag og ankom UNN rundt klokka 3 i dag. Det var en laaaaaaaang tur, men heldigvis gikk det veldig greit. Kun en gang gråt han og det var da vi skulle lande. Da var han både trett og sulten, så det var helt greit å klage litt.

Vi fikk ikke snakket med legen vår her i dag, for han hadde ikke fått beskjed at vi var kommet før han dro fra jobb, men vi fikk en tekstmelding, da. Det var veldig hyggelig. Han er så flink å ta vare på oss og følge oss opp. Selvfølgelig hadde de ikke klart å skaffe til veie alt utstyr som vi trenger til flolan pumpa og medisinen her på UNN, så det kan hende vi blir bundet til rommet med en slik pumpe som de bruker på sykehuset og som trenger strøm hele tiden. Håper de klarer å skaffe det de mangler snarest. Er jo litt kjedelig å være på rommet hele dagen. Det kan man bli sur av, tenker jeg... Regner med at når vi får snakket med legen i morgen så vet vi mer om når vi kan tenke på å få dra hjem. Det er rart med det; i januar når vi ble sendt til riksen tenkte jeg at det var så trasig å måtte komme til et nytt sykehus med nye rutiner og nye mennesker å forholde seg til. Nå er det litt motsatt. Trasig å komme hit av samme grunn. Man venner seg liksom til de ulike rutinene, og så blir det en ekstra belastning å måtte "lære opp" nye sykepleiere. På riksen hadde de litt mer basiskunnskap, iallefall noen av de vi har hatt som pleiere de siste dagene. Her starter vi på scratch.. Men, det er jo bare for noen dager, så det går vel greit..

Litt synd var det at vi ikke fikk sagt adjø til Hall og til de foreldrene vi er blitt kjent med der nede, men uansett så var det godt å komme til det kalde mørke nord igjen. Kanskje man får litt julestemning. Det er liksom ikke jul når sola skinner...