1.Påskedag

For en helg. Puh.. Nikolas har vært skikkelig slitsom i helga. I går hadde jeg litt småplaner om å dra med Hege en tur på party. Men jeg måtte bare legge de planene på hylla. Natt til i går var jeg våken hver time, og dagen bar preg av det- både for meg og for Nikolas. Det var mye grining og mye skrik og hyl. Ukjent av hvilken grunn. Klokka ti gikk jeg på reservebatteri så party var ikke akkurat det jeg følte mest for. Heldigvis var natt til i dag bedre. Men dagen i dag har ikke vært så mye bedre. Begynte egentlig ganske bra, men det tok seg til utover dagen. Vi dro på middagsbesøk til Oksjord. Det gikk forholdsvis greit, men ble mye skriking utover ettermiddagen, så det var best å dra hjem igjen. Nikolas sov hele veien og en og en halv time her hjemme etterpå. Når han da våkna fikk han litt pupp og humøret har vært bra siden.

Det er jo slitsomt når små-bebbisene gråter og er utilpass, og det kan jo være mange årsaker til det. For oss blir det en ekstra belastning å ikke vite hvorfor. Så står man der å leter etter mulige årsaker, og alle virker like sannsynlige, eller usannsynlige. Og den evige vurderinga om dette er en grunn til å ringe UNN eller ikke. Er han unormalt trøtt?Svett?(tegn på hjertesvikt) Kan han ha vondt i brystet? Er det magen, tenner, eller noe annet mer ordinært?Hvorfor vil han ikke ta puppen? Er det slitsomt for ham å suge, eller er det vanlig puppe-problemer som andre barn kan ha? Alle spørsmålene og all usikkerheten tapper også en for krefter.. Så man føler seg som en uttygd skosåle...På helsestasjonen kan de ikke hjelpe, for de føler seg like usikre som oss. Skulle ønske de kunne hjulpet oss litt med puppe-problemene slik at det hadde vært en ting mindre å bekymre seg for, men de virker ikke som de vil eller kan.. Jeg skal forsøke å snakke med dem igjen når vi skal til vektkontroll over påske...Kanskje må vi bare gi det opp å forsøke å få ham til å ta flaske. Det vil være et nederlag for meg om det blir resultatet...