7.Mars

Idag var det nok en nydelig dag ute. Vidstille og knall sol fra blå himmel. Jeg og Dina satt bare å så ut av vinduet og ønska oss på ski. Solskinnsdager på vinteren uten vind er sjelden vare her på "stormslett". Men i morgen må vi komme oss ut. Ryggen er stiv som en stokk, så det trengs å røres litt.. Er jo selvsagt meldt liten kulig til i morgen, da, men pytt. Vi får sulle rundt inni skogen her så er det vel ikke så ille. Har vært riktig vårlig den her uka. Jeg har begynt å planlegge drivhus og hage-aktiviteter. Har bestilt masse rart i frø og knoller/løk, og har sådd paprika og tomat. Blir nok mer enn fullt i drivhuset i år og, hehe. Har alt for god tid om dagene til å gå rundt å tenke og planlegge. Nikolas hadde en fin formiddag idag. Bare blid og grei. Veldig høvelig, for jeg har vært litt "loi" i magen. Grina litt i ettermiddag og kveld, da. Ikke så greit å være liten. Han har vært så trøtt- sova masse idag og i går. Kanskje det er bivirkning av vaksina han fikk på onsdag, eller kanskje han bare er litt sliten. Han er jo syk... I morgen skal vi begynne med grøt. Han sloss så med den puppen, og jeg syns han spiser for lite, så vi må prøve litt ordentlig mat. Har forsøkt litt med kokt gulrot og litt eple tidligere, og det syns han var kjempegodt.

Konfirmasjonen som skal være i mai begynner å nærme seg. Kjennes ut som en evighet til, men vi må jo begynne å planlegge litt- finne ut hvem vi skal be til kaffe og eventuelt middag å sånn. Det er så vanskelig å planlegge så langt frem i tid. Nå har vi vært hjemme i en og en halv måned, og det kjennes lenge ut. Så er det jo to og en halv måned til konfirmasjonen! Vi vet jo ikke hvordan ting ser ut til da. Men vi skal nå gjøre alle forberedelsene med utgangspunkt i at det er bra til da, og satse på at vi kan gjennomføre ting som normalt. Så må vi ha en kriseplan hvis alt skulle skjære seg totalt og vi skulle havne på UNN. Huff, for alt i verden så må det være bra, altså. Det ville være for tragisk for Jim og alle oss hvis det siste skulle være situasjonen. Oppi alt. Hvordan skulle jeg klare å være borte fra en av guttene mine i en sånn situasjon. Det er jo ikke bare bare å stikke en tur til Storslett fra Tromsø, og ikke så fort gjort å komme seg til Tromsø herfra om noe akutt skulle skje...At man skal bo så langt uti periferien... Nei.. Jeg må tenke positive tanker. Det skal gå bra..