Dagene føles egentlig nokså meningsløse. Det er absolutt INGENTING å ta seg til.. Eller det vil si; der er nok alltids noe å gjøre. Husarbeid, skitur og slike ting. Men jeg gidder ikke. Var å gikk en tur på ski med Dina i går. Det var direkte pyton- usedvanlig-kjedelig og meningsløst. Skikkelig blææærrrrgh. Tok frem blomsterpottene og sådde litt i dag. Noen stauder og tomat.. Pruuh.. gaghh. Ikke så gøy det heller, men har utsatt det noen uker nå, så nå måtte jeg.. Ikke noe brå-hast, da, men på tide og vel så det, liksom.. Paprikaen jeg sådde for noen uker siden har spirt. Kunne nok potta dem over i skikkelig jord.. En dag. sukk..
Nå nærmer det seg slutt på foreldrepengene. Nøyaktig en uke igjen.. Er så i tvil om hva jeg skal gjøre. Lurer på om jeg skal få meg noen uker med sykemelding, kanskje.. Kjenner at jeg ikke makter tanke på å skrive jobbsøknader.. Vet ikke hvor mye mostand jeg tåler heller, da. Satt i kø på bilettervice.no og skulle kjøpe biletter til madonna konserten her om dagen, og ville bare grine fordi jeg ikke kom igjennom. Teit... Samtidig vet jeg jo ikke. Kanskje det hadde vært greit å kommet i gang igjen. Kan jo ikke sitte her å råtne heller. Regner egentlig ikke med at det blir noe bedre enn det er nå på en lang lang lang stund ennå. Kanskje aldri... Nå er der ikke noe jobb til meg her i kommunen for øyeblikket heller, da. så.. Nei.. Skal kjenne litt på det over helga. It sucks big time....!
Lyspunkt: Storebror hadde prøveeksamen i dag i muntlig matematikk. Han fikk 6! Flinke gutten. Han jobba så fint i hele går med presentasjon. Mamma er så stolt atte:)
6 kommentarer:
Hei vænnen..ikke stress m å kme dæ ut..kmr tidsnok den dagen..
men mulig d e greit å ha nån passelig faste aktiviteta på dagsplan..æ strikke for tia..en genser som egentlig sku være gave t Nikolas sin 2-års dag..og når æ tenke på d så komr tåran igjen for d e så trist..måtte jo endre fargan så d blir en genser t Aurora..
Gode holderundtklemma fra mæ...
Kjære søs. Ta dæ sykemelding med verdens beste samvittighet. En jobb no vil være for mye å takle, trur æ. Det dukke nok opp nåkka, men no treng du tid til å kjenne på og lære å tåle og beherske sorgen. Ikke stress med nån ting. Fint at du har hagen å forberede. Det e sikkert nok. Gratuler Jim fra mæ! Klem.
Torill
Hei alle sammen.
Vanskelig å finne de rette ordene, men nå er jeg klar for å si noen ord fra oss her i Hammerfest.Eg må bare beklage men det her vært alt for vanskelig å si og mene noe om det som har skjedd hjemme hos dere.Vi har vært inne på bloggen hver uke i lang tid, men de rette ordene har vært vanskelig å finne, for minnene om året 2002 kom plutselig veldig nært.Tanken om å gå i en barnebegravelse ble alt for vanskelig for meg,men eg har hørt at han søte, nydelige og skjønne Nikolas ligger ikke langt fra han Joakim.Det syntes eg var godt å høre.Vi tenker og prater ofte om dere alle sammen,og synes det er helt grusomt det dere går igjennom nå.Men eg er helt imponert over for en fantastisk familie Nikolas fikk.Dere som foreldre fortjente han virkelig...
Han Claus sa til oss i Tromsø den perioden vi var der inn og ut av sykehuset at heldigvis får de sykeste barna gode foreldre... Det er noe vi kan være stolte av,for å leve med et kronisk sykt barn setter virkelig mange ting på prøve.Det er utrolig kor mye krefter kroppen kan mobilisere selv når man føler seg som svakest...
Tiden jobber for der alle sammen,selv om det er mange tunge stunder dere skal i gjennom.Livet blir aldri helt det samme igjen,men godt blir det tilslutt uansett...
Lyser fred over Nikolas...
Hilsen Tone Hansen m/fam
Hei!
"De sykeste barna får gode foreldre"...JA, det e nok sant d. Dåkker va, å e, fantastisk! Nikolas kunne ikke hatt det bedre enn hos dåkker.
Styrken din vil komme tilbake, d e æ sikker på, men d kan ta tid. Så ikke stress med jobb...få dæ sykemelding.
Tenke på dåkker.
Klæm fra Cecilie:-)
Hei Tone og Trond
Godt å høre fra dokk. Han Nikolas ligg ved siden av dokkers engel Joakim. Huske kor vanskelig d va da dokk va i samme situasjon, og har tenkt mange gang på ting som sku ha vært gjort anerledes. Kor vanskelig det va å forholde seg t dokk. Kor lætt d va å holde litt avstand.. Huske eg sa t deg Tone," du klare d her for du e så tøff". har tenkt mange gang kor domt sagt d va. Mæn d va d første som falt meg inn. Meinte jo d åsså, mæn... Ka viste eg da...? Betyr i værtfall mye for meg å høre fra dok, for dok vet..!!
Fra en englepappa John-R
Kjære søss.De e vanskeli å råde andre ka di bør gjøre. Men kan bare si at ut fra min egen erfaring så va de litt godt å begynne på jobb igjen like etter, for da hadde æ nåt annet å fokusere på di timene æ va på jobb. I begynnelsen va de jo vanskeli å skulle hele tia beherske sæ så lenge man va der, men de ble bedre etterhvert. Kansje Karina har bruk for dæ av og til, så hadde du fått prøvd om du klarer d. Men d e jo noe du sjøl må vurdere. klem fra Norunn
Legg inn en kommentar