gjennom hele året, så om jeg skal vente på mildvær og vindstille så kommer jeg meg vel ikke ut med det første. Gikk en tur ned på kirkegården og tente lys på grava.. Dina fikk være med å hilse på, selv om jeg ikke egentlig liker hunder på kirkegården. Bandt henne i kirketrappa først, men med det samme jeg gikk fra henne fikk jeg en sterk følelse av at det ikke var rett . Prøvde å ignorere det, men jeg måtte snu og hente henne... Det kjentes som Nikolas ville hun skulle være med. Hun var jo Nikolas "lekekamerat". Hadde henne i band, og hun dro som bare det til vi kom fram til grava. Hun gikk rett til Nikolas akkurat som hun visste hvor vi skulle. Mye rart man innbiller seg i sånne situasjoner... Hun satt så fint ved grava til jeg hadde tent lyset. Så gikk vi hjem igjen..En liten følelse av sommer... i vinterkulda. Bilde fra hagen.
4 kommentarer:
Flott å komme sæ ut på klarværsdaga, te tross for kuldegrader. Bra du har Dina som gjerne vil ut på tur;-) KAnskje det ER noe med sansene til hunden som vi ikke skjønner?? Det at hun likksom visste hvor ho sku gå?? hmm,,,ja kem vet;-) Sku egentlig hatt en sånn "primus motor"-(altså¨hund) som fikk mæ ut på tur hver dag...men enklere å ikke ha....*s* klem
Heia sis. Det gjør alltid godt å få lufta sæ innimellom, og det e greit å vandre litt og la tankan få vandre i kaldværet, litt miljøforandring om du vil.
Klart Dina måtte få være med og se grava, som du sier, de var jo lekekamerata og hun skjønne nok mer enn du ane. Dina har jo alltid vært litt spesiell. Og ho e så rolig og forstandig.
Masse godklemma til dokker
fra lillebror og Jim, som slit med litt forkjølelse, stakkar.
Så fint at du har ork til å komme deg ut i frisklufta. Tankan flyter litt lettere ute i naturen. Som Kjell sier så e Dina en klok hund, så hun visste nok hvor hun skulle. Kansje sørger hun også på sin måte.. kem veit. Og Nilolas ville helt sikkert at du skulle ta henne me til grava hans. De e mye mellom himmel og jord vi ikke veit... Klem fra Norunn
maybe someday you will be able to work in the flower store again. love deb
Legg inn en kommentar