Jeg har vært litt engstelig for at denne sida skal bli for dyster.. For depressiv. At folk ikke skal orke å komme hit, og lese.. Det er så mange tunge tanker og følelser i sving, og som vil ut... Jeg føler jeg går meg fast i tankene og tværer om og om igjen på det samme og det samme. Ordene blir repetisjoner på det jeg sa i går... Det er fordi jeg ikke klarer å finne de riktige ordene. Fordi de ikke finnes.. Jeg skjønner at folk kan synes at det er vanskelig.. Folk vet ikke hva de skal si... De takler det ikke... Jeg vet.. Jeg har vært der selv... Men heldigvis er der noen som takler det...Tusen takk til alle som har sendt oss hilsener og gaver, og alle som viser oss at de bryr seg.. Det varmer og betyr masse for oss, selv om vi ikke er så flinke å besvare alle henvendelsene... Dagene er ikke alltid så greie...
Jeg ønsker å minnes Nikolas her på bloggen min som den gledessprederen han var. Ikke bare som sorg. Han var jo så blid hele tiden, og selv om det var tungt å leve med usikkerheten så kunne man ikke være deprimert og lei seg så lenge han var våken og i vigør. Man bare måtte glede seg over livet, selv om vi visste det kunne bli kort.. Jeg hadde som mål å ikke gråte så lenge Nikolas smilte. Jeg tror jeg klarte det... Jeg er stolt av det. Det er ikke så lett å klare å tenke slik nå. Så kort tid etter... For savnet er ennå så mye større enn gleden over minnene. Men jeg må jo forsøke. Setter derfor opp disse videoene og bildene på ny. Slik at vi kan minnes lille gullet og all den gleden han gav oss..
7 kommentarer:
Heia babysis. Det e fint å besøke bloggen din og se at du prøve å sette ord på følelsan og situasjonen. Klart det e mange tunge stunda no og det e ikke lett å finne den rette balansegangen, komme til det punkt kor de gode minnan får erstatta sorgen og savnet. Kor det no kanskje til og med føles galt og IKKE sørge.
Men du jobbe med det, savnet vil vel bestandig være der, minnan vil aldri forsvinne men sorgen blir lettere med tiden.
Vi som besøke bloggen føle det nok mer riktig og IKKE si noe fordi det vil kanskje bare være mer i veien enn til nytte, det her e en ensom vei å vandre men den må gåes. Med din innstilling kommer det bare godt ut av den.
Fortsett å skrive du, vi e her og vi tenke alle på dokker alle tre og skulle ønske vi kunne gjort så mye mer.
Masse godklem fra
lillebror og Jim.
Var litt redd for at innlegget mitt her tidligere skulle så den tanken du her kommer med. Frykten for å si noe galt.. Men du trenger ikke tenke sånn...
Hei søss.Klart bloggen din blir preget av følelsene dine. Men den skal jo være til hjelp for deg til å bearbeide sorgen og savnet etter Nikolas. Jeg er hverdag inne og leser bloggen din mens tåran triller. Det er jo ikke så mye man kan si for å trøste dere, men vi er mange som tenker på dere hverdag og føler med dere. Du skal ikke være redd for å gjenta deg selv. Få ut tankan dine selv om du sier det samme flere ganger.Varme klemma fra Norunn
Heia sis. Neida, æ e ikke redd for å si no galt, som æ sa tidligere, vi vet jo at dokker forstår at vi prøve å trøste og at det kommer fra hjerte, så ikke vær redd for at æ slutte. Det det skulle stått i innlegget mitt var nok at vi AV OG TIL føle det mer riktig og ikke si noe. Men det va en del interresante og nyttige punkt i de artiklan du linka til og de e verd å lese, og det var absolutt ikke galt å poste dem.
OG TIL DERE ANDRE:
Ikke slutt å poste her når dokker e innom og føle for det. Som babysis sier, det e godt å vite dokker e der, og dokker kan aldri si noe som e galt. Dokker e alle en god støtte,spesielt akkurat no.
Det e helt rett som Norunn sier, Skriv og få det ut. Det e det den her bloggen din e til for, den e for dokker, ikke for våres underholdning. Og den e en flott måte for oss å få se korsen det går.
Gode klæmma fra lillebror.
Hei Siv Elin.
E innom på bloggen din hver dag, følge med korsen d går med dåkker. Tenke på dåkker, å tenke på korsen dagen din har vært. Som Kjell sir, vi skulle alle ønske vi kunne gjort så mye mer for dåkker. Fortsett å skriv d som måtte falle dæ inn, ikke bry dæ om det blir de samme ordan. D e du som skal bearbeide dine tanka å følelsa, ikke andre som skal tenke over om dem har hørt ordan før....
Kom til å tenke på flg vers fra Eidsvågs "Eg ser":
"Eg ser du har det vondt
men eg kan ikkje grina alle tårene for deg
du må grina de sjøl
men eg vil grina med deg"
Holderundt-klæm fra Cecilie
Kjære,
det er så mange fornuftige ting som sies her, og jeg må bare si meg enig i alt. Ikke vær redd for å gjenta deg selv, dette er DIN side..det er DU som er komponisten her- og som er dirigenten på samme tid. Vi er her for å lytte, for å lese, for å ta del i deres sorg..og for hva du egentlig måtte trenge oss til.
Det er tungt å lese disse tingene, for min del også. Jeg gråter meg gjennom alle ordene dine her. Det er vondt å lese at du har det så tungt, jeg skulle ønske jeg også kunne gjøre så mye mye mer. Men å gå disse veiene, må gåes alene- vi kan være der...i veikanten som støtte...det vil vi alltid være. Jeg skulle mer enn noe annet ha vært den som bar dere alle gjennom hele denne perioden- om jeg hadde kunnet- men det er dere som må det.
Du skriver tidligere at du er redd for å glemme Nikolas, at han skal bli helt borte... tiden vil ta bort litt, men han vil ALDRI bli helt borte- han er deg..en stor del av deg..han er ditt hjerte- umulig å bli helt borte. Og det er godt å tenke på.. men sikkert vanskelig å tenke sånn nå, når alt er vanskelig å slippe... Men kanskje må man slippe han, for så å kunne gi han mer rom inni hjertet ditt- et annet rom...if it makes any sense?!
Vanskelig egentlig å skulle beskrive det jeg tenker og føler- det er så stort og så sårt- som hos dere. Jeg er så inderlig glad du deler disse tankene med oss, det må du ikke slutte med... om du så skulle gjenta deg selv millioner av ganger.. må du ikke slutte.
Må på samme tid få takke så masse...for adgangen til alle bildene av Nikolas, som du sendte meg. Jeg skal få framkalt endel av de. :) de er så nydelige..alle sammen, vanskelig å velge. Men tusen mange ganger takk fra hjertet mitt.
Jeg er her, om du trenger meg- til hva det måtte være- alltid!!! Come rain or come shine...
Tenker på dere hele tiden...
mange mange klemmer fra M.
siv,nikolas is still smiling. love deb
Legg inn en kommentar