Ja, du er kommet rett. Nikolas my angel er atter igjen blitt til Hansenhuset. Velkommen inn. Håper du føler deg som hjemme...
lørdag 7. februar 2009
Tusen takk til alle som har vist oss oppmerksomhet og omtanke etter Nikolas ble borte. Det varmer å vite at så mange har fulgt oss og bryr seg.
4 kommentarer:
Anonym
sa...
kondolere så mye... man vet ikke ka man ska si om sånt... håpe dåkker klare å være sterk ijennom alt framover, å kjempe så mye for d lille liv.. offe huff.. klem.
Kjære Siv Elin..Idag så jeg en hilsen fra deg på bloggen hvor du takket...jeg vil tale for meg selv,men håper mange har lært av ditt mot og sterke vilje til å stå frem midt i sorg og smerte,slippe oss inn i ditt private rom,rett inni hjertet,derfor skriver jeg her inne nu...Selv sorgen ved Nikolas død fikk vi lov å dele med deg,du lukket ikke døren og bare forsvant,og lot oss lure på om vi skulle tøre å banke på å spørre om vi fikk komme og delta i det vi allerede var blitt vitne til,alles håp og bønner,Nikolas mamma som sa : kjære Gud ikke ta Nikolas i fra oss,hjerteskjærende,alle gråt her ute,midt oppi dette sto du Siv og sa bare kom inn,jeg trenger dere alle,kanskje ikke med ord,men din måte å takle ditt livs værste sorg på,du tok i mot oss..Det er så stert og så rørende og så dypt menneskelig,og du er ikke gamle jenta,i forhold til meg,men du har styrket noe jeg alltid har trudd på at vær åpen og ærlig,det er din beste medesin...Selv når fordømmelser og hat fra andre flakser rundt øran,skal man ikke miste sin tro på livet,selv i døden sværste øyeblikk kan det styrke..Nikolas kom ikke til jorden for å bli glemt,han etterlater seg styrke som vi alle kan være vitne til via deg,du har to gutter til igjen,mann og sønn,bre dine blomstrende vinger omkring dem og pris livet,Gud måtte ha visst hva han gjorde da da han gjorde alt dette..Den virkelige sorgen er nu,Nikolas er død,men du helbredet din sorg på forhånd,gjennom og dele alt med oss,måtte styrken gi deg ro i ditt hjerte til å se at livet kan gå videre,lille Nikolas lærte oss alle det,med å vise oss sin mammma..Jeg har grått i deres sorg over å til slutt og miste Nikolas,og det fikk frem mye av min egen sorg som jeg bærer inni den store sekken jeg har på min rygg gjennom livet,den som jeg burde slippet å bære,og jeg som trodde jeg hadde mot..Nu vet jeg litt mere,og håper å komme meg litt på skankan igjen så jeg får kjøre selv til Repparfjord i sommer,da passerer jeg forbi hos deg,og er du hjemme så skal jeg komme inn i din blomstrende hage og gi deg en stor klem,den lille men så store jenta fra hjembygda mi..Takker for meg her inne,selv i sorgen dere måtte bære,føltes det godt å være velkommen inn..Klemma fra Gunn forever...
4 kommentarer:
kondolere så mye... man vet ikke ka man ska si om sånt... håpe dåkker klare å være sterk ijennom alt framover, å kjempe så mye for d lille liv.. offe huff.. klem.
janne lilleberg
SORG
Sorg er tårer,
tunge, tåketette tåredaler.
Sorg er sukk,
endeløs, ensom ettertanke.
Sorg er tomhet,
vanskelig, vergeløs vakuum.
Sorg er ord,
mimring av milevis med minner.
Sorg er en tid
med varsom vandring videre.
(R.Bakke Waale)
Tenke på dåkker.
Stor varm klæm fra Cecilie.
Siv my heart breaks for you. I wish I could wraps my arms around you and comfort you. My love to you all. Deb
Kjære Siv Elin..Idag så jeg en hilsen fra deg på bloggen hvor du takket...jeg vil tale for meg selv,men håper mange har lært av ditt mot og sterke vilje til å stå frem midt i sorg og smerte,slippe oss inn i ditt private rom,rett inni hjertet,derfor skriver jeg her inne nu...Selv sorgen ved Nikolas død fikk vi lov å dele med deg,du lukket ikke døren og bare forsvant,og lot oss lure på om vi skulle tøre å banke på å spørre om vi fikk komme og delta i det vi allerede var blitt vitne til,alles håp og bønner,Nikolas mamma som sa : kjære Gud ikke ta Nikolas i fra oss,hjerteskjærende,alle gråt her ute,midt oppi dette sto du Siv og sa bare kom inn,jeg trenger dere alle,kanskje ikke med ord,men din måte å takle ditt livs værste sorg på,du tok i mot oss..Det er så stert og så rørende og så dypt menneskelig,og du er ikke gamle jenta,i forhold til meg,men du har styrket noe jeg alltid har trudd på at vær åpen og ærlig,det er din beste medesin...Selv når fordømmelser og hat fra andre flakser rundt øran,skal man ikke miste sin tro på livet,selv i døden sværste øyeblikk kan det styrke..Nikolas kom ikke til jorden for å bli glemt,han etterlater seg styrke som vi alle kan være vitne til via deg,du har to gutter til igjen,mann og sønn,bre dine blomstrende vinger omkring dem og pris livet,Gud måtte ha visst hva han gjorde da da han gjorde alt dette..Den virkelige sorgen er nu,Nikolas er død,men du helbredet din sorg på forhånd,gjennom og dele alt med oss,måtte styrken gi deg ro i ditt hjerte til å se at livet kan gå videre,lille Nikolas lærte oss alle det,med å vise oss sin mammma..Jeg har grått i deres sorg over å til slutt og miste Nikolas,og det fikk frem mye av min egen sorg som jeg bærer inni den store sekken jeg har på min rygg gjennom livet,den som jeg burde slippet å bære,og jeg som trodde jeg hadde mot..Nu vet jeg litt mere,og håper å komme meg litt på skankan igjen så jeg får kjøre selv til Repparfjord i sommer,da passerer jeg forbi hos deg,og er du hjemme så skal jeg komme inn i din blomstrende hage og gi deg en stor klem,den lille men så store jenta fra hjembygda mi..Takker for meg her inne,selv i sorgen dere måtte bære,føltes det godt å være velkommen inn..Klemma fra Gunn forever...
Legg inn en kommentar