Nå har vi vært på rikshospitalet.. Det var en sterk opplevelse. Trist trist og godt på samme tid. Godt å treffe legen og de gode pleierne. Godt å få snakket med dem og virkelig kjenne at de brydde seg om oss og bli fortalt at vi hadde gjort en så god jobb som vi kunne. Og så uendelig trist og vemodig å kjenne på minnene om alt vi opplevde der. Alle krisene,alle de fine fremskrittene. Alle smilene og de gode stundene. Alle håp som ble tent og som ikke ble noe av. Og så trist å gå i gangene der uten Nikolas. Der vi trillet tur så mange ganger. Vi skulle jo tilbake dit. Men ikke på denne måten... Ikke ennå...
---- Sendt fra en Sony Ericsson- mobiltelefon
2 kommentarer:
Hei, vennen min. Trur nok det har vært ondt -godt, og nødvendig å ta minnan frem og kjenne på følelsan det ga. Hver gang dem kommer ut kan det bli litt lettere å bære. Kjenne langt inn i hjerterota kor tøft det va for dokker. Men sikkert godt med omsorgen fra dem som hjalp dokker der nede.
Det va godt å ha dokker hjemme.
Klem fra storesøs.
Hei på dere..
..tenkte svært på dåkker og sendte masse gode tanka og styrke da dåkker va der..god holderundtklæm...
Legg inn en kommentar