Elskede skatten min jeg savner deg så...Som jeg lengter tilbake til de fine dagene på sykehuset i desember. Den gode følelsen av håp og forsiktig tro på fremtiden. Det gode smilet ditt og hvor du koste deg sammen med de andre barna. Hvor du gjemte deg for legene og sykepleierne og nøt at det gav deg litt ekstra oppmerksomhet.
Vi gledet oss så til å komme hjem og begynne på resten av ditt liv, skatten min. Vi skulle feire jul og kose oss... Vi skulle begynne i barnehage, vi skulle bli flinkere til å utforske verden...
Jeg kikker på bildene og ser det jeg ikke rakk å se tidligere; Du var blitt så stor. Der var en annen kunnskap og visdom i øynene dine på de siste bildene. En visdom og kunnskap som jeg ikke hadde rukket å legge merke til.. Og jeg gråter vennen, for at jeg gikk glipp av det. At jeg ikke rakk å bli kjent med de nye sidene dine.. At du ble så dårlig før du rakk å vise oss det til fulle.
Hva skal jeg gjøre elskede skatten min. Jeg savner deg så..
2 kommentarer:
Thank you Siv for bringing your angels pictures out - he is so cute when he smiles. Are you doing okay? how is the Job? How are the quality times alone? We need that from time to time? I would love to hear from you. Blessings to you, Deb.
Har alltid syntes at Nikolas hadde et så klokt blikk, det var som om han hadde allverdens visdom i blikket sitt.
Tror det var det som gikk rett til hjertet mitt.
Vi kommer alltid til å savne ham
Gullklumpen.
Kjempevarm klem til deg søs
fra Bente
Legg inn en kommentar