Uforberedt

Det er så utmattende og strevsomt.. Enkelte dager kjenner jeg kommer til å bli forferdelig tunge. Kjenner det alt ifra jeg står opp. Andre dager kjennes fine. Som i dag. Gikk en lang tur med Dina. Hadde fotoapparatet med, og vi hadde en fin vindfull tur. Friskt. Jeg kom hjem og tenkte jeg måtte finne noe å lage til middag, så jeg kikka i fryseskapet. Der var det jo selvsagt over-fullt, så for å finne frem tok jeg noen av de halvfulle barnemat glassene etter Nikolas og kastet dem i søpla. Det var ingenting som tilsa at det skulle være vanskelig i det hele tatt, men i det jeg lukker skapdøra og kikker inn i fryseren igjen, så sprut-hyler jeg og må sette meg.. Alle minnene om middag og lunch og alle stundene på kjøkkenet sammen.. Jeg var helt uforberedt på min egen reaksjon. Det ender med at jeg må plukke glassene ut av søppel skapet(heldigvis hadde jeg lagt ny søppelpose, så det var rent) og legge dem tilbake i fryseskapet.. Det er nokså slitsomt; å ikke kjenne seg selv mer...