Hjemme igjen

Så var vi hjemme igjen. Det var en tur med blandede følelser. Det er godt å ha vært der. Men jeg fikk ikke spurt om alt jeg hadde på hjertet. En liten time var så altfor kort tid. Jeg skulle ville snakke med dem i timesvis. Kanskje må jeg dit igjen. Akkurat nå kjennes det nesten sånn ut... Noe har forandret seg. Ting er ute av balanse, og jeg finner liksom ikke veien tilbake igjen... Kanskje vil tiden hjelpe. Jeg vet ikke. Jeg får bare vente å se hva som skjer, men akkurat nå kjennes ikke tiden som min venn.. Kanskje trengs det sterkere lut..