Morbus Bekterev

Bekhterev er en kronisk betennelsesaktig leddsykdom som hovedsaklig angriper bekkenet, ryggen og brystkassen. Mange får betennelser i senefester. De vanligste symptomene er smerte og stivhet i ryggen, ofte i lenderyggen og opp mellom skulderbladene. Ryggsmertene kan av og til ha et isjiaslignende preg, med utstrålende smerter ned til bena.Noen får betennelse i øyets regnbuehinne og smerter i øyet. Samt betennelse rundt de angrepne ledd. Ledd som ofte angripes ved Bekhterev er de små leddene i ryggsøylen og leddforbindelsene mellom bekkenet og korsbenet. Også senefester og beinhinner i brystkassen, langs ribbena, leddforbindelser i skuldrene og i kjeveledd kan angripes. Ikke sjelden kan Bekhterev, som nevnt, kompliseres med revmatisk betennelse i større ledd som hofter og knær. I likhet med leddgikt er Bekhterev oftest en kronisk sykdom som varer i flere år og ofte livet ut. Vi kjenner foreløpig ikke til noe medikamenter som helbreder denne sykdommen, all behandling av Bekhterev pasienter har som siktemål å lindre smerte og bedre funksjonsevnen.www.revmatiker.no

Jeg begynte å få symptomer på slutten av 90-tallet. Gikk i flere år uten at de fant ut hva det var.. Lang historie kort: Jeg fikk endelig fastsatt diagnose i august 2008, etter tre år med en "sannsynlig" diagnose... Jeg har symptomer i skuldre, ryggsøyle, brystkasse og hofter. Nedsatt bevegelse i rygg og brystkasse med dertil problemer med pust under store fysiske anstrengelser. Til tross for dette så har det gått relativt bra, i grunn. Til nå. Men innimellom har jeg noen kraftige betennelser i hofter og i ryggen.. De siste ukene har vært nokså ille innimellom. I dag har det vært en slik dag.. Kjente litt i hofta i går og i morges da jeg gikk med hundene, men det var liksom ikke noe å bry seg så mye med.. Vet ikke om jeg kledte for lite på meg da jeg var på 1.mai frokosten.. Ble stående ute å prate med damene en god stund før jeg kom meg hjem.. Kjentes ikke så kaldt ut, egentlig, men ettermiddagen og kvelden har vært bortimot uutholdelig. Hadde problemer å komme meg inn og ut av bilen, og det har vært så jeg nesten ikke har klart å håndtere hundene. Diesel er nokså brå og løper og hopper på meg, som den valpen han er.. Selv når jeg sitter klarer han å løpe i føttene på meg. I tillegg vil han ikke la Dina være i fred, så jeg må drive å dra han bort rett som det er.. Han veier 30 kg alt og er tung nok å dra på når jeg ikke har vondt, for å si det sånn.. Ikke klarte jeg å gå noe særlig lang tur med dem i dag, så Diesel har kjedet seg veldig nå i kveld. Dermed har jeg vært nødt til å gjete ham med alt han har gjort av rampestreker.. Det er så jeg må rope når det kjennes som verst, og tårene spruter.. Jeg blir så sliten av smertene. Forskjellen nå fra tidligere er at smertene stråler mer, og virker som de er mer omfangsrike. Fra å ha vært lokalisert til et spesielt punkt i hoften strekker det seg nå fra midjen og til midt på låret... Det er så deprimerende at sykdommen synes å ha utviklet seg ytterligere, og jeg ser ikke lyst på fremtiden.. Spesielt deprimerende er det å tenke på at jeg har disse problemene til tross for at jeg har vært aktiv de siste ukene. Uten at jeg føler at jeg har vært overaktiv... Gått to rolige turer med hundene hver dag og syklet til jobb et par ganger... Jeg er redd det skal begynne å hemme meg i jobbsammenheng. Jeg har mest lyst til å grave et stort hull å bare forsvinne ned i det... Hadde jeg vært hund hadde det bare vært å avlive meg tvert...

11 mai skal jeg til revmatologen..Nå skal jeg ta meg noen tabletter og gå å legge meg...