Baby-steps

Små skritt i riktig retning; De har begynt å trappe ned på alle sovemidler og beroligende og smertestillende som Nikolas får. Det har gått ganske bra. Til å begynne med var han litt urolig og kastet på hodet frem og tilbake, men utpå ettermiddagen og kvelden roa han seg og har tilogmed hatt øynene litt åpen innimellom. Mens jeg vaska ham til kvelds var han våken og rolig hele tiden.Ja, ikke helt våken, da, men øynene var litt åpne selv om de var en hel del svømmende. Og når jeg holdt ham i hånden klemte han tommelen min litt, akkurat som han sa hei... Uansett er han mer våken enn tidligere og sparker innimellom med bena skikkelig hardt. Sykepleieren mente han var lei og sur av å ligge på rygg. I tillegg har de fått av ham litt mer vann, så nå begynner han å ligne mer på seg selv. Det er godt. Han var liksom så fremmed der han lå med alt det vannet i kroppen. Det kjennes som det går den rette veien.. Jeg vet ikke om jeg våger være for optimistisk. Vi vet jo det blir noen tilbakesteg og etterhvert... Men vi gleder oss over denne dagen iallefall...

Baby steps in the right direction. They have started stepping down the sedatives. So far everything has gone well. He's had his eyes open and is kicking his feet as to say he's tired of laying on his back. There is still a long way to go before we're off the respirator, and there will probably be one step back for every two steps forward. At least that's what they say. But we're happy and grateful for the way this day turned out to be.