Ny layout, samme blogg

Ja, du er kommet rett. Nikolas my angel er atter igjen blitt til Hansenhuset. Velkommen inn. Håper du føler deg som hjemme...

tirsdag 4. november 2008

det lysner av dag..

I 9 tiden i går kveld kom Nikolas seg litt og vi fikk både smil og hviin. Helt utrulig hvor livskraftig han er. Selv om han hadde ligget med60- 70 i metning hele ettermiddagen hadde han allikevel krefter til å kikke etter bestemor og bror. Når han endelig kom seg over kneika litt utpå kvelden så skulle han jo gjøre alt det han ikke hadde orket tidligere; Løpe rundt, søle med vann og leke med Dina(bikkja). Vi måtte holde ham litt igjen... Men det var godt å få smilet tilbake. Han sovna i 11 tiden, og sov greit til i to tiden. Da fikk han et nytt metningsfall. Det varte til seks tida, da fikk vi en times tid med søvn igjen før Nikolas bestemte seg for å stå opp. Han har hadd fin metning hele morgenen, men vært veldig grinete. Han kjenner det vel i kroppen at det var en lang og tung dag i går, og at natta har vært stri også kjenner han sikker morfinen ennå og, som han fikk i natt. pupillene er iallefall veldig små. Håper dagen i dag blir litt lettere.

Fra Hall på PHa-Norge fikk jeg e-post adressen til en dame i USA som har en liten gutt med pulmonal hypertensjon. Jeg gleder meg veldig til å korrespondere med henne og dele erfaringer. Har virkelig savna noen å snakke med som kanskje vet noe av hva det vil si å leve oppi alt dette. Når bare Nikolas blir litt bedre så jeg får tid å sitte med PCn mer enn noen minutter i slengen.. Jeg er ikke Så rask å skrive engelsk, så jeg må ha litt tid på meg når jeg skal skrive så det ikke blir helt Norwenglish... Tusen takk Hall- igjen...

9 kommentarer:

Anonym sa...

Ingen av oss kan fatte hvordan du og familien din har det. Du er svært tapper! Jeg beundrer din måte å sette ord på sorger og gleder i livet ditt. Lille Niklas gir deg krefter, tror jeg.

Ble glad da jeg leste om din kontakt i USA. JR er god i engelsk så det går nok bra. Ellers har jeg ei avansert ordbok som du kan få låne, hvis du er interessert.

klem fra Ellinor Hagan

Kjell Henning sa...

Det e virkelig godt å høre at han slår tilbake og e oppe igjen, skjønt onkel har stor tru på at det går bra.
Han e en riktig plugg, må nok slektes på onkel, kremt, kremt.
Går nok helt bra å skrive på engelsk skjønt då æ starta å korrespondere med Jim her i skottland, tok det mæ en dag å komponere en mail, he he. Blei jo litt lettere etterhvert.
Godklem fra onkel og Jim.
Tenke masse på dokker

Anonym sa...

Han e en skikkelig hardhaus. Husk det, og ikke mist motet når det stormer. Du e sikkert en kløpper i engelsk, så ikke vær redd for ikke å bli forstått! Lykke til med kontakten. Håper du får respons.
Storesøs.

Hildemor sa...

Hei igjen..
Ville nu bare komme med noen gode ord til dåkker.
Et dikt som æ syns hjelpe når man føle sæ ekstra sårbar og forlatt e "Footprints in the sand." D e ord som man kan ha med sæ når livet byr på litt for mange tunge utfordringer.De som ikke kjenne til diktet kan lese d på www.barefootsworld.net
Godeholderundtklemma ;)

Hildemor sa...

En rettelse til diktet Footprints;kan leses på www.barefootsworld.net/footprints

...håpe d va riktig adresse;)

Hildemor sa...

Nok en rettelse: www.barefootsworld.net/footprints.html

Kjell Henning sa...

"Footprint in the sand" trur æ henge på veggen hjemme hos mamma, på norsk. Har lest den flere ganga.
Lillebror

Lula Burlesque sa...

E så glad at han e så mye bedre, det går opp og ned det der.. men herregud- ja han har en vanvittig sterk livskraft..og den bære han over alt det her. :)Æ har alltid trua på at det her kommer til å gå rette veien, det e vanskelig for dåkker å ha det- det skjønne æ..men ha trua, det e viktig uansett!! :)
Footprints heng på veggen på badet til bestemor ja..det e sant. Og den e veldig fin, og passe veldig bra, Hilde. :) Og det e nåkka å søke trøst i.
Flott at du kommer i kontakt med andre som har barn med samme sykdom, dåkker får nok god hjelp i kverandre. Og engelsken din e helt fin, skal vite. :) Det fikse du.

mange store godklemma herfra åsså, M. :)

Anonym sa...

Det diktet har æ på veggen på badet (for det e ofte dit æ går når det butte imot. Som kristen så trur å på det og det gir mæ håp. Trur nok Nikolas har sin egen engel som gir han den styrken han treng for å klare sæ gjennom takan.
Han e en virkelig fighter den karen.
Stor klem fra oss i Klubben