På riksen

Så kom vi oss frem, da. Flyturen gikk kjempefint. Det var som å være "på bakken" med tanke på Nikolas og oksygenmetninga. Så det gikk fint. Sykepleieren som var med var veldig koselig og hyggelig, og Nikolas oppførte seg eksemplarisk. så å si ingen surking og grining. Det var en lettelse at det gikk så fint, å trenger vi ikke bekymre oss for det når vi eventuelt skal hjem igjen.

I dag har vi snakket med legen og tatt ekko-undersøkelse. Legen var positivt overrasket over hvor bra det sto til med hjertet hans. Vanligvis ville det vært store fortykninger i hjerteveggene etter å ha arbeidet under så høyt trykk over så lang tid, men det var lite av det hos Nikolas. Det var visst ingen tvil om at den åpne blodåra(ductus) hadde hjulpet ham. Han mente og at det var takket være den at han ennå var i live.

Legen mente vi burde gjøre en skikkelig undersøkelse av ham med kateteiseing(dvs, gå inn i hovedpulsåra og måle trykket i lungene direkte), I tillegg ville han at det skulle tas CT og MR for å kartlegge omfanget av det slaget han hadde i august. Det hele er litt skremmende. Bare det å legge ham i narkose er "risky-bissniss". Ifølge legen er det statistisk 10% sjanse for død forbundet med Narkose og PH hos barn. I beste fall blir det noen dager på respirator etter en nakose.. Men vi må vel bare gjøre det. Han sa det slik at for å kunne vurdere om han skulle på flolan( den nye medisinen) så måtte det gjøres en grundigere undersøkelse. Vi får vel bare holde ut. Kanskje blir det undersøkelse i morgen- hvis den pasienten som var satt opp enda var syk, ellers så vet vi ikke når det blir. Det var litt ventetid..

Så da venter vi bare på nærmere beskjed hos legen. Han skulle gjøre en kateterisering på en annen pasient, og konferere med sine kollegaer, så skulle vi få beskjed