Abstinens

Nikolas får ikke til å sove. Utover ettermiddagen har det ballet på seg med mer og mer uro. Sykepleierne mener han er abstinent og at legene har trappa for fort ned på sedativene. Legene er ikke enige og forsøker å finne andre forklaringer på at han ligger i senga og vingler med hode og vifter med armer og ben enda han er så trøtt at han nesten ikke klarer holde øynene åpne..Vi er vitne til profesjonskamp-tenker jeg. Det virker som at legene ikke tror på ting de ikke kan måle og mener at deres erfaringer og utdanninger går foran sykepleiernes erfaringer. Å innrømme sykepleiernes erfaringer og kunnskaper som bedre enn deres egne på dette feltet blir kanskje for vanskelig for dem? For meg er det uforståelig. Etter mitt syn må det være klart at det er sykepleierne som er best skikket til å gjøre disse vurderingene. Det er tross alt de som er med barna 24 timer i døgnet. Legene er jo bare innom noen ganger i døgnet 2-3 min hver gang. Jeg føler at det er uverdig og tildels uprofesjonelt. Sykepleierne forteller meg hva de har erfart med andre barn, og at de så med en gang de kom på jobb i ettermiddag at han var abstinent. Ifølge dem må han nå ha store doser for å komme over kneika når han har kommet så langt i abstinensene. I tillegg frykter de pustestopp dersom abstinensene blir for store, rett og slett fordi han ikke vil klare å holde det gående så lenge... Legen står der og sier neeei, han tror ikke det er det, fordi Nikolas ikke responderer på økte doser med medikamenter. -Det er jo andre medikamenter som kan gi bivirkninger, og at det nok sikkert er det og, sier han. Ja, også mener han at dette må han bare igjennom så lenge han tåler det. Uansett hva den ene eller den andre mener så er det forferdelig å sitte ved sengekanten å se på. Ikke kan jeg løfte ham opp, for han er for svak til å klare det. Ikke kan jeg gi ham pupp, selv om han roer seg på det, for de er redd det skal bli for mye for kroppen hans å ta seg av all maten i tillegg til alt det andre. Ikke nytter det å holde ham i hånden eller å trøste ham på noen som helst annen måte. Stillhet og ro kunne hjulpet, men det går ikke på et flermannsrom der folk går inn og ut hele tiden, og der det plinger i alarmer til enhver tid. Jeg var forberedt på at det skulle bli tøft. Men det hjelper så lite...