I 9 tiden i går kveld kom Nikolas seg litt og vi fikk både smil og hviin. Helt utrulig hvor livskraftig han er. Selv om han hadde ligget med60- 70 i metning hele ettermiddagen hadde han allikevel krefter til å kikke etter bestemor og bror. Når han endelig kom seg over kneika litt utpå kvelden så skulle han jo gjøre alt det han ikke hadde orket tidligere; Løpe rundt, søle med vann og leke med Dina(bikkja). Vi måtte holde ham litt igjen... Men det var godt å få smilet tilbake. Han sovna i 11 tiden, og sov greit til i to tiden. Da fikk han et nytt metningsfall. Det varte til seks tida, da fikk vi en times tid med søvn igjen før Nikolas bestemte seg for å stå opp. Han har hadd fin metning hele morgenen, men vært veldig grinete. Han kjenner det vel i kroppen at det var en lang og tung dag i går, og at natta har vært stri også kjenner han sikker morfinen ennå og, som han fikk i natt. pupillene er iallefall veldig små. Håper dagen i dag blir litt lettere.
Fra Hall på PHa-Norge fikk jeg e-post adressen til en dame i USA som har en liten gutt med pulmonal hypertensjon. Jeg gleder meg veldig til å korrespondere med henne og dele erfaringer. Har virkelig savna noen å snakke med som kanskje vet noe av hva det vil si å leve oppi alt dette. Når bare Nikolas blir litt bedre så jeg får tid å sitte med PCn mer enn noen minutter i slengen.. Jeg er ikke Så rask å skrive engelsk, så jeg må ha litt tid på meg når jeg skal skrive så det ikke blir helt Norwenglish... Tusen takk Hall- igjen...
9 kommentarer:
Ingen av oss kan fatte hvordan du og familien din har det. Du er svært tapper! Jeg beundrer din måte å sette ord på sorger og gleder i livet ditt. Lille Niklas gir deg krefter, tror jeg.
Ble glad da jeg leste om din kontakt i USA. JR er god i engelsk så det går nok bra. Ellers har jeg ei avansert ordbok som du kan få låne, hvis du er interessert.
klem fra Ellinor Hagan
Det e virkelig godt å høre at han slår tilbake og e oppe igjen, skjønt onkel har stor tru på at det går bra.
Han e en riktig plugg, må nok slektes på onkel, kremt, kremt.
Går nok helt bra å skrive på engelsk skjønt då æ starta å korrespondere med Jim her i skottland, tok det mæ en dag å komponere en mail, he he. Blei jo litt lettere etterhvert.
Godklem fra onkel og Jim.
Tenke masse på dokker
Han e en skikkelig hardhaus. Husk det, og ikke mist motet når det stormer. Du e sikkert en kløpper i engelsk, så ikke vær redd for ikke å bli forstått! Lykke til med kontakten. Håper du får respons.
Storesøs.
Hei igjen..
Ville nu bare komme med noen gode ord til dåkker.
Et dikt som æ syns hjelpe når man føle sæ ekstra sårbar og forlatt e "Footprints in the sand." D e ord som man kan ha med sæ når livet byr på litt for mange tunge utfordringer.De som ikke kjenne til diktet kan lese d på www.barefootsworld.net
Godeholderundtklemma ;)
En rettelse til diktet Footprints;kan leses på www.barefootsworld.net/footprints
...håpe d va riktig adresse;)
Nok en rettelse: www.barefootsworld.net/footprints.html
"Footprint in the sand" trur æ henge på veggen hjemme hos mamma, på norsk. Har lest den flere ganga.
Lillebror
E så glad at han e så mye bedre, det går opp og ned det der.. men herregud- ja han har en vanvittig sterk livskraft..og den bære han over alt det her. :)Æ har alltid trua på at det her kommer til å gå rette veien, det e vanskelig for dåkker å ha det- det skjønne æ..men ha trua, det e viktig uansett!! :)
Footprints heng på veggen på badet til bestemor ja..det e sant. Og den e veldig fin, og passe veldig bra, Hilde. :) Og det e nåkka å søke trøst i.
Flott at du kommer i kontakt med andre som har barn med samme sykdom, dåkker får nok god hjelp i kverandre. Og engelsken din e helt fin, skal vite. :) Det fikse du.
mange store godklemma herfra åsså, M. :)
Det diktet har æ på veggen på badet (for det e ofte dit æ går når det butte imot. Som kristen så trur å på det og det gir mæ håp. Trur nok Nikolas har sin egen engel som gir han den styrken han treng for å klare sæ gjennom takan.
Han e en virkelig fighter den karen.
Stor klem fra oss i Klubben
Legg inn en kommentar