det lysner av dag..

I 9 tiden i går kveld kom Nikolas seg litt og vi fikk både smil og hviin. Helt utrulig hvor livskraftig han er. Selv om han hadde ligget med60- 70 i metning hele ettermiddagen hadde han allikevel krefter til å kikke etter bestemor og bror. Når han endelig kom seg over kneika litt utpå kvelden så skulle han jo gjøre alt det han ikke hadde orket tidligere; Løpe rundt, søle med vann og leke med Dina(bikkja). Vi måtte holde ham litt igjen... Men det var godt å få smilet tilbake. Han sovna i 11 tiden, og sov greit til i to tiden. Da fikk han et nytt metningsfall. Det varte til seks tida, da fikk vi en times tid med søvn igjen før Nikolas bestemte seg for å stå opp. Han har hadd fin metning hele morgenen, men vært veldig grinete. Han kjenner det vel i kroppen at det var en lang og tung dag i går, og at natta har vært stri også kjenner han sikker morfinen ennå og, som han fikk i natt. pupillene er iallefall veldig små. Håper dagen i dag blir litt lettere.

Fra Hall på PHa-Norge fikk jeg e-post adressen til en dame i USA som har en liten gutt med pulmonal hypertensjon. Jeg gleder meg veldig til å korrespondere med henne og dele erfaringer. Har virkelig savna noen å snakke med som kanskje vet noe av hva det vil si å leve oppi alt dette. Når bare Nikolas blir litt bedre så jeg får tid å sitte med PCn mer enn noen minutter i slengen.. Jeg er ikke Så rask å skrive engelsk, så jeg må ha litt tid på meg når jeg skal skrive så det ikke blir helt Norwenglish... Tusen takk Hall- igjen...